Gårdshistorie
 
 Jordveg
  Kartdata
  Produksjon
  KSL
  Bilder
 
 Bebyggelse 
 
 Kulturminner
  Rideveg nr. 12 
  Kullmile 
  Tollstad sag
 
 Kontakt oss
 
 Tilbake
 Back
  
  
  
 

 

 

 
 

 

 

 
1846 - 1904
 


Stort foto »

Fotografi av den eldste  stua  på Sivertreipa   ca. 1912.

 

 

 

  

  

 

 

 

 


    

1904 - 1916
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1916 - 1925
  

  

  

  

  

  
   

  
  
  

1925 - 1954
 


Stort foto »

Gårdstunet på Albin og Lovise si tid.

 


Stort foto »

Fra tømmerkjøring  i Sellifjellet  1939.
 

 
  
  

   

1954 - 1968
 


Stort foto »

Jorunn Foss som brud 1945



Abel Foss, brudgom.

 

 

 

 

  
   
1968 - 2005
 
Guri Almli hos fotografen i Florida.
 
Oddleiv Almli.
Stort foto »
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2005 -
 
 

OGNES gård  G.nr.161. Br.nr. 8. 
 
Drivere av Ognes: 
Sivert Olaus Sakariasen 
Beret Johandatter Olsen 
Sakarias Mikalsen Hammer 
Sise Benedikte Eskilddatter 
Olaf Konrad Jonsen Hollås 
Julie Augusta Fridtjofdatter Fossum 
Albin Anderson 
Lovise Berntine Olsdatter Kvernmo 
Abel Oleson Foss 
Jorunn Hansdatter Foss 
Oddleiv Larsson Almli 
Guri Abeldatter Almli 
  
Gårdshistorie 1780 - 2001.
Ognes er først kjent ved navnet Reipa, kalt i dagligtale "Sivertreipa", som var en husmannsplass under Vestre Hollås, G.nr. 161, br.nr. 2. 
I året 1904 ble den frasolgt til eget bruk og fikk navnet Ognæs. Navnet vart så  i 1925 endra til det er i dag, Ognes.
Hvor gammel husmansplassen Siverteipa er, kan en ikke si noe sikkert om, men de første en vet som bodde her var Sivert Olaus Sakariasen og Beret Johandatter Olsen, og det er Sivert som har gitt plassen navnet. Trolig startet de på plassen her som nygifte i 1846. Om det var bebyggelse tidligere enn det, er usikkert.
Kullmiler syner at det har vært virksomhet her, kanskje så tidlig som i 1780 åra. I dag er det en mile som ligger igjen, med trekullet urørt. Det kan då tenkes at årsaken kan være at mila var ferdigbrent rundt 1786 da Gaulstad gruver gikk konkurs, og de da ikke var i stand til å ta imot mer trekull til smalting av kobbermalm. Det kan derfor se ut som at mye av området var uten større skog, og kunne være lett å dyrke først på 1800 - tallet.
  
Året 1865, tjue år etter at Beret og Sivert startet på Sivertreipa, var det hest, hele 4 kyr, 12 sauer og 3 geiter her. Jordveien kan heller ikke ha vert så liten, for de sådde 3/4 tønne bygg, 3 tønner havre, og sette 3 1/2 tønne poteter. Så det var en uvanlig stor husmannsplass som tilhørte vestre Hollås.
Årsaker til størrelsen kunne være at utmarka langs elven var selvdrenerende og mindre bevokst etter kullbrenningsperioden i 1780 - årene, og at den derfor var lett å dyrke. Det vart og sannsynlig drevet utslått med staking av høy til dyra på vestre Hollås en tid før det vart fast bosetting her.
Som vederlag for at de fikk bo på Reipa og være husmann,  så  måtte  Sivert  arbeide  8 dager i høyonna  hos John, eier av vestre Hollås.
Sivert var i mange år fergemann over elva, og fergestedet på nordsida lå ved Reipa, der båtstøa er i dag. Gamle Ogndalsveg,  også nevnt som Ridevei  nr. 12, gikk på andre sida av elva og når noen skulle over på veg til Hollås, blåste de i en lur for å varsle Sivert. Luren hang under en stor loddengran ved elvemelen.
Ferga ble trukket over i dobbel trosse med et spill, og dette varte til det vart bygd en bro.
I juleuka 1907 vart det så et vedtak om bygging av en bro over elva ca 800 meter lengre oppe. Det ente med en hengebro, Gammelhyllbrua, og den vart brukt fram til 1949.
  
Sakarias Mikalsen Hammer vart første selveier. Han var født på en plass under Holan, Sparbu i 1852, og hadde Ragnhild Jakobdatter Stigem f. 1822  og Mikal Andreas Pedersen f. 1823 som foreldre. Sakarias kom til Ogndal som skogsarbeider og i 1885 ble han gift med dattera på øvre Kjesbu, Sise Benedikte Eskilddatter,  f. 1856.
I  1904 vart så Reipa frasolgt fra vestre Hollås som eget bruk og fikk navnet Ognæs g. nr. 25, br. nr. 8.
Sakarias Ognæs fikk en tragisk død. Etter en Steinkjertur den 8. november 1909 ble han etterlyst som savnet, i  "Indherreds-Posten". Dampskipsekspeditør Oxaal hadde sett han ved kaia om kvelden,  litt beruset. Det vart derfor antatt at han hadde falt i sjøen ved en ulykke. Omlag 5-6 uker senere vart han funnet ved en tilfeldighet ute  på  fjæra ved Kalvøya  i Beistadfjorden.
Kona Sise fortsatte med bruket noen år, med hjelp fra barna.
  
Olaf hadde også farsgården Hollås i tilegg til Ognæs, men etter hvert vart det sønnen Åsmund som dreiv der.
Mens Olaf hadde Ognæs bygde han ny uthusbygning med plass til 6 - 7 mjølkekyr, en hest og et romslig vedsjul. Drftsbygningen stod i vinkel på våningshuset. Den gamle var der driftsbygningen står i dag.
Olaf dreiv og som skogsarbeider og var med på fløytinga i Ogna.
Olaf og Julie budde på Ognæs til de i 1924 kjøpte Myrslo  ved Leksdalsvatnet og flytta dit.
   
  
  
  
Albin var en av de første i Ogndal som anskaffet seg traktor og begynte med maskinstasjon. Han var trolig den aller første som tok i bruk traktoren til skogskjøring, som blant annet i Sellifjellet vinteren 1939.
I 1926 plantet han så de trærne av bjørk som står på tunet og  som nå er 75 år gamle.
Lovise og Albin hadde som regel 4-5 melkekyr og en hest.
Albin dreiv med skogsarbeid og vegarbeid.
I året 1939 bygde de nytt våningshus. Opprinnelig var det meningen å restaurere det gamle, men da de skulle grave ut til større kjeller seig huset så mye at det gamle vart revet ned og bygd et nytt på samme staden. De var da som rimelig kan være, litt lite forberedt på å bygge helt nytt, og så kom krigen og det vart vanskelig å få i materialer til husbygging. Det vart dårlig med isolasjonsmaterialer så huset vart heller kaldt, men det fikk en god kjeller.
I 1954 solgte så Lovise og Albin, Ognes, etter å ha tatt av et jordstykke til tomt for eget hus, br. nr. 40.
Setervollen var samtidig fraskilt, br. nr. 41.
 
  
  
  
  
I 1954 vart Ognes solgt til Jorunn og Abel Foss. Det var da dyrket ca. 53 da. og det var 100 da. skog, og noen beite og myr. Med i handelen fulgte 5 melkekyr og en hest. Av redskap var det b.a. en Fordson traktor med jernhjul. Den vart solgt til Adolf Martinsen i 1955, og etter hvert vart all kjøring i åker og eng utført ved leid hjelp.
Abel Foss kom til Nord-Trøndelag som sauegjeter og var b.a. ansatt ved Statens sauavlsgård på Kvikne i noen år, før han og familien  flyttet til Ognes i 1954.
Vassdragsvesenet var da i gang med en større elvforbygning på eiendommen for å stoppe en økende graving av elva, og alt den første høsten vart de to første sauene innkjøpt av Jorulf Røtte fra Sparbu. Planen var å skifte ut kubesetningen og starte med sauedrift.
Hovedbygningen fikk bordkledning i 1958 og malt hvit et par år senere, og i 1959 vart det bygd en ny driftsbygning for ca 100 sauer på  staden der det eldste fjøset på husmannsplassen stod. Det meste av materialene vart saga på gården av Arne Fuglesang som hadde et flyttbart sagbruk.
Det var et eldre laftet bur på gården, men det vart revet i 1960 for det vart rekna som lite nyttbart og svært forfallent. Like så vart det gamle fjøset, bygd av Olaf Hollås, revet samme år.
Det vart så dyrket  45 da av det som vart brukt til beite, noe som var ferdig i 1961.
Abel var forøvrig saugjeter for Sparbu og Ogndal saubeitelag fra 1953 til 1962, bare avbrutt i 1959 da det vart bygd driftsbygning.
Det meste av skogen på gården ca. 100 da ligger oppe ved Vålen skole med grense mot Vålen, Hollås og Hallan.
  
Gården vart så den 1. mai 1968 overdradd til Guri og Oddleiv Almli. Abel hadde da det siste året vert plaget med flere hjerteproblemer og sykehusopphold. Gårdsarbeidet vart nå  for tungt.
Samme sommeren vart det bygd nytt våningshus med hjelp av Lars Almli, far til Oddleiv og broren Even. Guri og Oddleiv flyttet inn til jul, og et år senere flyttet  Jorunn og Abel inn i kårleiligheten i sokkelen.
Guri og Oddleiv fortsatte med sauedrift i noen år, til de i 1973 sluttet med driftsformen og selte sauene. Det vart da noen år med gras og kornproduksjon til de fikk komme i gang med ombygging av driftsbygning til melkeproduksjon. Det var stor pågang på midler til slikt i de årene, så det var sterk prioritering, som medførte at mange måtte vente i flere år før de fikk høve til å starte byggearbeider. Det samme gjaldt også Ognes som i 1979 fikk komme i gang ved god hjelp av allmenningstømmer. 
De første kvigene kalvet så i januar året etter, og leveransene av melk økte godt til de i 1982 fikk krav om å senke produksjonen med 1/4 for å tilpasse seg de kvotebestemmelsene som vart gjeldende fra da av. Det føltes som et meget urimelig krav.
I 1974 vart det så startet med oppdyrking av en 40 da stor myr og noe planering av hauger som låg inntil. Det vart  i den sammenhengen utarbeidet  planer for ny  veg til  gårds.  Vei- arbeidet startet opp om høsten 1975, og etter hvert vart det 150 da dyrket jord på gården.
Fram til  1960 var det  stabbur på  gårdstunet, men det vart revet. Etter hvert kom det et ønske om å kunne erstatte det buret på en eller annen måte. Så om høsten 1978 etter en forespørsel, og tillatelse fra eieren av Toldstadbogen  g. nr.149, br. nr. 4, Arne Johannes Kjesbu, så overtok Ognes det sterkt medtatte buret som stod der. Det viste seg på merkinger at buret var flyttet minst to ganger tidligere, men denne gangen var nok den mest arbeidsamme av de alle. Alle stokkene måtte skrubbes, vaskes og impregneres enkeltvis, før de igjen kunne laftes på ny. Enkelte stokker måtte skiftes helt  p.g.a.  råte. Det laftede buret står i dag tjærebredd og er til pryd og nytte for hele gårdsanlegget.
I 1990 kjøpte Guri og Oddleiv Almli eiendommen Elverheim, g. nr. 149, br. nr. 5,6 som tilleggsjord, av barna etter Konrad Kvernmo, født 1906, død 1967,  og  Aslaug Kvernmo, født 1906, død 1990. Elverheim var et nybrottbruk fra 1936, med jord kjøpt av Tolstad g. nr 149, br. nr. 2,  selger Emil Hansen. Eiendommene Ognes og  Elverheim vart fra 6. 11. 1990 sammenføyd  til  g. nr. 161, br. nr. 8.
Det vart nå et bruttoareal på 382 da, herav 198 da dyrket areal.
Guri og Oddleiv overtok både jordveg og bebyggelse. Bolighuset var i en del år bortleid, men de avgjorde etter hvert å selge husene ved å skille ut husene med en tomt på 3,2 da størrelse. Kjøper, Bjørg Irene Kaldal  vart eier fra januar i 1999.
Guri og Oddleiv drev det siste 10-år med utleie av husvære til feriejester i tillegg til den ordinære drifta av melk og kjøttproduksjon på Ognes gård.
  
Om våren og sommeren 2005 var det planlegging og forberedelser til salg av Ognes gård. Som nye eiere vart det Bjørg og Frode Pedersen.
 
 
 
 
 
  
Tidsperiode:
 1846 - 1904
   
 1904 - 1916
  
 1916 - 1925
    
 1925 - 1954
    
 1954 - 1968
   
 1968 - 2005
    
 
Sivert Olaus Sakariasen var født utenfor ekteskap på nordre Skillegrind i 1821. Mor til han var gårdsdattera, Guru Olsen. Far var Sakarias Svendsen fra Trondheim. Sivert vart gift med Beret i 1846.
Beret Johandatter Olsen vart født i 1817, og datter av Ingeborg og Johan Olsen Hollåsplass
De fikk to barn:
1. Ingeborg Gurine, f. 1847. Døde i Vålen 1923 som ugift.  Ho var det meste av somrene på Setervollen til Reipa, som lå ved elva  rett ned for Hollås. Der stelte ho dyra.
2. Jon Edvart, f. 1854. Han vart gift med Marta Henriksdatter, og ho vart født utenfor ekteskap på en  Årholdtplass  i  1858.
Jon Edvart og Marta bodde på Steinkjer, der han drev som instrumentmaker.
Første barnet Johanna Kristine ble født på Sivertreipa  i 1876, og hun voks opp her hos sine besteforeldre, Sivert og Beret.
Johanna Kristine ble gift med  Josef Antonius Bårdsen Okstad, f. i Verdal  1877.
De fikk en tallrik barneflokk med 9 barn,  i Volaplassen  på Okstad, Henning.
To av de, Sigurd Bernhard, f. 1906, og Gustav, f. 1913 kom tilbake til Ognes i 1959 som bygningssnekkere og sette opp ny driftsbygning for sauedrift.
Sivert Sakariasen døde som den siste husmann her i 1904, 83 år gammel, og Beret levde helt til i 1913 da ho døde  96 1/2 år gammel.
  
   
  
  
Sakarias og Sise flyttet en del rundt i Ogndal og Stod de første årene, inntil de kjøpte Ognæs og bosatte seg her og tok Ognæs som etternavn. De fikk 6 barn.
1. Ingeborg Ragna, f. 1886. Død 1904.
2. Edgar Marius, f. 1888. Gift med Marie Storaunet, f. 1889 i Nordli. De bodde i Steinkjer.
3. Elling Meier, f. 1889.
4. Ellen Anna, f. 1892. Gift med Ingvar Lorntsen Høa.
5. Signe Karoline, f. 1895. Gift med Olaf Næss, Sørli, gr. nr. 161, br. nr. 14.
6. Nikoline Sofie, f. 1899. Død 1900.
  
  
Olaf Konrad Jonsen Hollås kjøpte så gården i 1916. Han var f. 1891, og ble gift med 
Julie Augusta Fridtjofdatter Fossum, f. 1888  i  Snåsa. Fikk 3 barn.
Barn:
1. Åsmund Olai, f. 1913, og gift med Magnhild Stornes, f. 1916.
2. Emma Charlotte, f. 1920, og gift med Bjarne Hansen, Mære, f. 1919.
3. Åsta, f. 1922, og gift med Olai Skjølberg, Levanger.
 
Albin Anderson kjøpte da gården i 1925 og endra navnet til Ognes. Han var født 1894 i Sverdsjø sokn i Sverige. Som så mange andre, så kom han til Ogndal som skogsarbeider,  og vart gift med
Lovise Berntine Olsdatter Kvernmo,  født  1901.
Barn:
1. Knut Agnar, f. 1923. Teletekniker, Steinkjer. Gift med Aud Arnedatter Kjesbu, f. 1927 på nedre Kjesbu.
2. Ella Betsy, f. 1931. Gift med Gunnar Meier, veivokter, og de bor i dag på Sandvollan.
3. Magne Jarle, f. 1935. Gift med Oddbjørg Langås. Magne var en tid ansatt i vegvesenet i Steinkjer, men  familien bosatte seg senere på Hollås,  br. nr. 38.
 
Abel Oleson Foss var født i 1902 i Bjerkreim, Rogaland, som nummer 7 i en søsken-flokk på 12. Foreldre var Ole J. Foss, født 1862, død 1944, og Laurentse H. Foss, født Tjetland i 1868, død 1935. 
Abels var gift med Sokrata Nedrebø i første ekteskap, og fikk to barn: Vilfrid Abelsdotter Foss, gift Kleiva, født 1926, død 1999, og Ole Abelson Nedrebø, født 1929, død 1988.
Abel døde 14. 12. 1976 etter en hardere hjerne- blødning tre dager tidligere.
Jorunn Hansdatter Foss var født 1917 på Hjulstad, Inderøy, av foreldre Hans Olsen Hjulstad, født 1883, og Guri Olsdatter Haugum, født 1886.
Jorunn og Abel ble gift i 1945. 
Barn:
1. Guri Abeldatter Foss.
2. Laurentse Abeldatter Foss, født 1950 på Kvikne. Gift med Tor Østlund i 1971, son av Berit og Olaf Østlund, Hønefoss, senere skilt. De fik to barn: Torbjørn, født 1971, og Kjersti, født 1973.
  
Guri Abeldatter  Almli,  ble født i 1946 på  Hjulstad. Datter  av  Jorunn og  Abel Foss.
Guri  og  Oddleiv  vart gift i 1967 og  fikk to  barn,  Elsa og  Bjørnar.
Oddleiv Larsson Almli vart født i 1942,  og var  son  av Olaug Andreasdatter Almli, født  1911  på  Burheim,  og Lars  Karlson  Almli,  født 1900   på  Almli,   i  Skogns Markabygd.
Barn:
1. Elsa  er  født  1969   og utdannet  informasjons- konsulent   og   bosatt   i Telford,  England.  Er  gift med  Daniel  Crone,  født  1971.  De  har to barn, Thomas,  født  2000 og Emilia Sarah, født 2003.
2. Bjørnar  er  født  1970 og utdannet datakonsulent  og er  bosatt i Bergen.  Han er gift med Marianne Straume Almli ,  født 1968 av foreld- rene  Liv  og  Leif Straume. Bjørnar   og  Marianne  har to  barn:  Øyvind født 1997, og  Tonje,  født  1999.
 
I årene 1996 til 1999 vart Gjestestua på Ognes restaurert. Det var det gamle våningshuset fra 1939. No står ho godt utrustet til utleie som feriehus, og det er et bra sted å bo for jegere under høstjakten. Et nytt kloakk anlegg vart da  nødvendig, og et infiltrasjonsanlegg ble bygget i 1998, for å betjene boligene.
Ognes er nå i dag samlet på  382 da stort areal.
Herav fulldyrket 198 da,  beite 9 da,  skog 109 da,  myr 27 da,  annen mark 36 da  og  veier 3 da.
I dag er produksjonen på gården  melk, storfekjøtt og livdyr for salg.
Jordveien blir nyttet for det meste til grasproduksjon og litt forraps. 
Av bær er det solbær, rips, stikkelsbær og jordbær som høstes, og det dyrkes litt  poteter  av  sorten Mandelpoteter  til  eget behov.
Tlf.: 74141929    Mbf.: 92044132   E-post:     Web.:  frode_pedersen@hotmail.com     Webmast.  BFP